Hovedsponsor

Lindstrands

Spinnin-wheel Askim

MC-Huset Nydal

I garasjen tidligere

Del II
Perioden 1995 - 2008

Honda NX650 DominatorEn bilulykke i 1994 forandret livet mitt - på mer enn en måte. For å komme ut av "depresjonen" som fulgte, måtte jeg året etter finne noe som kunne oppmuntre meg litt. Selvfølgelig, jeg kjøpte meg motorsykkel igjen! Nakkeskaden var avgjørende for valget av sykkel - det ble en 1994 mod. Honda NX 650 Dominator - igjen. Her satt jeg godt, rett opp og ned, uten å belaste armer, skuldre og nakke - dessuten kjente jeg jo sykkelen godt fra tidligere.

Etter noen turer til hytta i Valdres, der det er godt med gruslagte veier, fikk jeg for første gang ordentlig smak på gruskjøring. Ikke det at jeg behersket det, eller bevisst oppsøkte det, men jeg fikk lyst til å lære meg å bli trygg på dette underlaget. Et steg videre, liksom. Dominator'n og jeg hadde følge i to sesonger, den ble rett og slett for liten med "sponsor'n" bakpå.....

Honda XLV 750 Africa TwinDerfor kjøpte jeg i 1997 en ny Honda XLV 750 Africa Twin - storebroren til Dominator'n. Sykkelen var tøff å se på, god å kjøre, og hadde krefter nok for turer med passasjer. Den egnet seg likevel ikke så godt for langtuer med to på og full oppakning. Det ble rett og slett litt for trang for herr og fru Rabben på den relativt korte salen. En annen "ulempe" med AT'n var at den ble litt for stor for meg til å lære meg gruskjøring på. Siden sponsor'n på det tidspunktet ikke var så veldig "hissig" på å være med på turer, bestemte jeg meg for å selge den, og kjøpe en litt mindre offroadsykkel igjen.

Husqvarna TE 610 EJeg dro til Crossenteret Snellingen, og valget falt på en ny 2000 mod. Husqvarna TE 610 E - en ekte grusmaskin.
Det tok ikke lang tid før jeg aktivt oppsøkte grusveier - nå skulle gruskjøring læres, en gang for alle. Og slik ble det! Plutselig "løsnet" det fullstendig, og grus som underlag har siden vært min beste venn og favoritt.

Denne sykkelen var en trofast venn gjennom hele åtte sesonger og 50.000 km. - uten tekniske problemer av noen art. Jeg gir den rett og slett toppscore i sin klasse - en fantstisk fin motorsykkel!
Husqvarnan ble solgt (våren 2008) - med en tåre i øyekroken. "Myggen" er definitivt den sykkelen jeg har hatt størst problemer med å skille meg fra, men det er en tid for alt...

BMW R 1150 GSPå våren i 2002 følte jeg behov for å utvide sykkelparken min til to sykler. Sponsor'n hadde ytret ønske om å få være med på tur igjen, og å selge Husqvarnan var helt utenkelig på det tidspunktet. Jeg gikk derfor til innkjøp av en pent brukt, sort og lekker
2000 mod. BMW R 1150 GS.

Dette var motorsykkel med stor M - stor, og veldig forskjellig fra alt jeg tidligere hadde kjørt og eid. For en doning og for et dreiemoment - som å kjøre lokomotiv!
"Silkesvarten" føltes lett å kjøre, til tross for størrelsen, men det var likevel en ting jeg ikke ble dus med ved den - den høye utvekslingen på 1. giret. Det gjorde den vanskelig å krypkjøre med, særlig med passasjer og oppakning. Jeg greide rett og slett ikke å bli ordentlig godbuss med den p.g.a. dette. Noe måtte gjøres! Jeg valgte den enkleste - og dyreste - løsningen. Sykkelen ble byttet inn hos Motozentrum i Oslo, etter kun 3 måneder samliv, og rett etter at jeg hadde utstyrt den med masse dyrt ekstrautstyr.

BMW R 1150 GS AdventureInnbyttet skjedde til fordel for "den ultimate motorsykkel" - en ny 2002 mod. BMW 1150 GS Adventure. I følge reklamen lå nå hele verden for mine føtter, det var bare å legge ut på turné. Slik ble det selvfølglig ikke, selv om sykkelen hadde en bensintank på størrelse med en varmluftsballong, ekstra lav utveksling på 1. giret, aluminiumskofferter som standard, stor vindskjerm, etc, etc. Adventure´n var en komplett motorsykkel som kunne brukes til alt fra grusturer til lengre ferieturer med passasjer og full oppakning.

Denne sykkelen ble også "personalifisert" i form av mye ekstra utstyr fra Wunderlich og Touratech. (Disse to nevnte firmaer har jammen gjort noen "grunker" på meg opp i gjennom åra.....) Sykkelen ble solgt (våren 2008) etter vel 48.000 km på telleren, men lenge etter at "samlingen" min ble utvidet med enda en motorsykkel........

BMW HP29. juni 2006 var en av mine lykkeligste dager i livet mitt.
Da hentet jeg meg ut en splitter ny BMW R 1200 HP2 hos Speed Motorcenter i Sandefjord. Sykkelen skulle dekke bruksområdet mellom de to jeg hadde fra før, og gjorde det. Sykkelen ble dessuten levert med komplette SM-hjul i tillegg til grushjulene. Det føltes nesten som jeg hadde fått fire motorsykler i stallen.

HP2'n var også den "råeste" og mest eksteme mc jeg noen gang har hatt - 105 HK og 175 kg tørrvekt, lettkjørt og med en fantastisk fin kjørestilling, både stående og sittende. La meg si det slik, det var ikke sykkelen som satt begrensningene, men føreren.

Til tross for alle superlativene, må jeg ha lov til å si at jeg hadde mine dårlige stunder med denne "mandagssykkelen". Jeg hadde masse tekniske problemer med den, noe som resulterte i mye heft og plunder, samt at det føltes som om motorsykkelen tilbragte mer tid på verkstedet enn sammen med meg. Det ble en tålmodighetsprøve av de sjeldne for å få den 100% "fit for fight". Jeg lyktes omsider med å få den i orden, men så ble sponsor'n pensjonist i 2008....

Han ymtet frempå noe om at tre motorsykler kanskje var i meste laget. Hørt på makan?
Ja, ja, jeg var kanskje litt enig også, bare jeg fikk tenkt meg om litt. Jeg besluttet derfor å slanke stallen ned til to eksemplarer, bare jeg fikk sitte igjen med den ideelle kombinasjonen av to stk. motorsykler. Dette resulterte i en omfattende ryddeprosess i garasjen på våren og forsommeren 2008. Alle tre motorsyklene - Husqvarna'n, Adventuren og HP2'n - måtte ut, og to nye inn. I tur og orden ble mine tre gode kamerater "omplassert" til hvert sitt gode hjem.

To nye arbeidshester ble kjøpt inn - en liten og en stor - og disse trives jeg veldig godt med i dag.

(Dersom jeg ikke hadde vært motorsyklist, så hadde antagelig sponsor'n vært millionær;)

Del I
Perioden 1976 - 1989