<

Hovedsponsor

Lindstrands

Spinnin-wheel Askim

MC-Huset Nydal

Adventure Days 2010 - Säfsen, 17.-20. juni

Ja dette ble en begivenhetsrik affære – på mer enn en måte. Et kanonarrangement på alle måter - godt organisert, flotte boforhold og kjempegod mat.

Adventure Days arrangeres av Touratech Nordic og BMW Motorrad i samarbeid med Säfsen Resort. Under dagene blir det kjørt utallige guidede turer i forskjellige vanskelighetsgrader, både på grus og asfalt. Foruten turene ble det avholdt ulike foredrag og kurs. Dessverre fikk jeg ikke selv anledning til å delta på disse, mye pga egne oppgaver under arrangementet.

Men det skulle skje mye ”interessant” før Fru Rabben i det hele tatt kom frem til Säfsen. En liten norsk gruppe grusguider bestående av Odd Larsen, Oscar Egeberg og undertegnede reiste i følge over skogen mot øst for å gjøre en innsats for likesinnede under arrangementet. Onsdag ettermiddag la vi i vei mot Ransby, en liten plass ca 2 mil over grensen på høyde med Flisa. Her overnattet i et sommerhus som vi hadde fått låne av en felles god venn.

bilde av huset

Neste morgen fortsatt reisen mot Säfsen. Ikke overraskende dro Oscar av gårde i en forrykende fart så fort vi fikk grus under hjulene. Selv kjørte jeg friskt - en stund – selv om jeg ikke hadde til hensikt å forsøke å henge på Oscar. Det går uansett ikke! Han fikk bare ”reise”, og det gjorde han. Etter å ha kjørt lenge på store høyhastighets grusveier, ble veien med ett betydelig smalere og gikk inn i en venstre-høyre S med mye løsgrus. Det gikk IKKE så bra. Min første highsider var et faktum. En interessant opplevelse egenlig. Det skjer når du minst aner det! Der lå jeg da, ganske så mørbanket, og kjente etter hvordan det var med meg. Fikk karret meg opp i grøfta – ok jeg kunne da gå. Odd kom etter hvert rundt svingen, og stoppet forskrekket opp og begynte å snakke til meg. Jeg svarte etter en stund - da jeg hadde fått igjen pusten.

Det gikk bra til tross for en trøkk i hodet og noen svært så ømme ribbein på høyre side. (Håper ikke moderen er på nett og leser dette. Det er nemlig ikke alt en mor bør få kunnskap om!) Men mye viktigere, hvordan hadde det gått med Amadeus (690’n min)? Var han like hel? Vi skulle tross alt på jobb sammen. Nøye undersøkelser viste noen riper (også kalt minner) i plasten, speil og bremsehendel ute av stilling og bæreren til aluveskene mine var rimelig skjev.

Da jeg skulle slenge meg på sykkelen og reise videre oppdaget jeg til min store forskrekkelse at toppvesken min bak var forsvunnet. Den innholdt bl.a. fotoapparat, vognkort, dekkspaker, to par ekstra hansker, caps, etc. Vi regnet med at vesken hadde løsnet fra festet sitt i velten, og satte i gang med sokning i lyngen rundt oss – uten resultat. Oscar hadde snudd, og var nå tilbake for å sjekke ut hva som hadde hendt meg. Vi hadde en avtale å rekke, og hadde ikke tid til å lete mer. Vesken ble på dette øyeblikket regnet som tapt. Skitt au! Odd og jeg kjørte videre, dog i et mer moderat tempo. Oscar – med sin kapasitet - kjørte om lag 2 mil tilbake for å lete etter vesken langs veien – også han uten funn skulle det senere vise seg.

Vi kom vel fram til Säfsen ”i tolvte time”, fikk utlevert nøkkelen til hytta vår, og dro deretter straks på informasjonsmøte med etterfølgende gjennomkjøring av turene vi skulle guide deltakerne gjennom på fredag og lørdag. Senere ble det deilig middag på Säfsen Resort, med påfølgende sosialisering med artsfrender fra både Norge og Sverige.

Selvfølgelig var jeg litt spent på hvordan det ville være å opptre som guide på arrangementet, men det var det ingen grunn til å engste seg for. Jeg hadde ansvaret for å guide to turer på fredag og to på lørdag, alle ca 60 km lange og gradert som lett grustur. Oppgaven løste jeg visst tilfredsstillende, om jeg skal tro på tilbakemeldingen jeg fikk etterpå.

Selve arrangementet var en ubetinget suksess. Det var over 500 deltakere, men det føltes aldri trangt om plassen noe sted, verken på de guidede turene, i restauranten eller for øvrig. Jeg lot meg imponere over maten som ble servert og logistikken rundt hele arrangementet. Både arrangører og deltakere strålte side om side.

Oppfordringen min er klar: Har du mulighet for å delta til neste år, så gjør det. Dette var gøy!

Søndagen kom, og tid for hjemreise. Den skulle vise seg å bli lang. Odd og jeg bestemte oss for å gjøre et siste forsøk på finne vesken min, og tok derfor samme veien vi kom tilbake til Støllet. Det var her jeg sist hadde sett vesken min – da jeg fylte bensin. I ca 5 mil kjørte vi på hver vår side av veien og soknet etter beste evne i grøftene. Men nei, vi fant den ikke nå heller. Jeg måtte bare innse at den var og ble borte, for alltid.

Så gikk jeg tom for bensin. Heldigvis skjedde det på best mulig sted, på toppen av en laaaaaang bakke med bensinstasjon på Støllet i den andre enden. Her etterspurte jeg vesken min, uten resultat, og Odd fikk kjøpt hydraulikkolje til kløtsjen sin som hadde mistet sin funksjon på veien pga en utslitt pakning.

Vi kom oss omsider hjem.

kart med spor

Noen dager senere fikk jeg en telefonoppringning fra Mora polisen, hittegodsavdelingen. De hadde fått innlevert en regnvåt mc veske i tekstil, med innhold, og lurte på om jeg var rette eier av den. Jeg hadde ikke meldt den savnet, men beskrev innholdet i den så godt jeg kunne. Vesken min var kommet til rette, med ALT innhold. Nå lå alt til tørking i badstua til polisen. Etter flere telefonsamtaler ble det avtalt at sakene mine ble fraktet av polisen til Malung, hvor jeg kunne plukke den opp helgen etter. Snakk om service! Ikke kostet det meg noe, og kameraet mitt virket til og med!

Av naturlige årsaker har jeg selv ingen bilder fra Adventure Days 2010. Du finner likevel bilder og video fra arrangementet nedfor.

Adventure Days egen nettside
Unterwegens - bloggen til Sascha Duus
Svenske BIKE
YouTube