<

Hovedsponsor

Lindstrands

Spinnin-wheel Askim

MC-Huset Nydal

International Allroadtur,  9. - 10. mai 2009 (Allroad-MC)

Lørdag morgen kl. 09.59 presis, la vi inn 1. giret og ga gass i retning av Trösta Gästgiveri utenfor Kil i Sverige. Fire personer var med som dagsturister, mens de resterende 12 skulle bli med hele veien til Trösta for middag, juging, overnatting og hjemtur søndag.

En eldre forsiktig herre, ved navn Odd Larsen, stod for valg av rute og bestilling av husvære for natten. Fru Rabben hjalp til underveis med den praktiske gjennomføringen, samt at hun stod som ansvarlig for lørdagsværet – som for øvrig var helt strålende. De øvrige deltakerne deltok aktivt i form av å spre godt humør under reisen og oppholdet.

Formålet med kjøreturen var ikke å komme raskest mulig fram - selv om lengden på pausene kunne tyde på det - men å ha mest mulig grus og svinger under hjulene underveis. Det resulterte i at vi kjørte ganske mye i zikk-zakk og ikke alltid i riktig himmelretning i forhold til reisemålet. Sagt på en annen måte – vi fikk sett ganske mye av indre Østfold.

De fire som ikke skulle overnatte, falt av underveis, men ikke før vi langt inne i EU. Rett før Grums ble Pastoren borte for oss også. Det var verre, for han skulle jo overnatte i Trösta. Odd forsøkte å nå ham på telefonen, uten hell. Det tolket vi til at det ikke var særlig grunn til bekymring – det hender rett som det er at Oscar får noen ”ideer” med avvikende adferd som resultat. I dette spesielle tilfellet gagnet det flertallet. Mens vi andre reiste innom Grums for å bunkre opp med bögöl og bensin, hadde Pastoren tatt en snarvei direkte til Trösta. Der stod han som velkomstkomité – med et knippe iskalde øl – da vi andre noe senere rullet inn på tunet litt før klokken fem. Well done, Oscar!

Deretter fulgte romfordeling og et vindfullt utendørs vorspiel, med mange fornøyelige ordvekslinger over temaet ”to hjul”.  Vi gikk siden innendørs, og vertinnen vår, Ulla, serverte oss en nydelig elggryte til middag. Det var svært god stemning rundt langbordet, en stemning som bare forsterket seg utover de neste fire, fem timene.

En velsmakende frokost ble servert fra kl. 08.00 søndag morgen, avreise var berammet til kl. 10.00. Personlig syns jeg det var fint å få et par timer og våkne på før vi skulle starte hjemturen. Andre derimot, hadde det litt mer travelt med å komme seg av gårde. Svein for eksempel, skulle helt til Skien via Rjukan (!). Kanskje ikke så rart at han tidlig sa takk for seg, og valgte en litt rakere linje hjem enn oss andre. Gjermund, Oscar og Patrik dannet seg en annen fortropp, mens Frode hadde los på noe billig snus i Töcksfors. Ekvipasjen Roy og Britta hadde også egne planer for hjemturen.

Fellesgruppen var nå redusert til fem stykker – Odd, Bård, Geir Olaf, Tom og undertegnede. Idet vi skulle legge i veg, startet det å regne ganske kraftig. Det var bare å ta på seg regntøy, først som sist. (Neste år får Fru Rabben ansvaret for søndagsværet også.) Den første milen kjørte vi rett øst-over, hadde Larsen totalt mistet retningssansen sin i løpet av natten?  Neida, han ville bare vise oss hvor nydelig Frykenåsen fremstod i regnværet – noe den for så vidt også gjorde.

Det ble en god del asfaltkjøring i starten, men etter hvert dro vi inn på en 35 km lang grusstrekning som endte opp i Gunnarskog. Tanken var at vi skulle fylle litt bensin her, men stasjonen var nå nedlagt. Etter litt mer grusvei, fant vi ut at vi måtte følge hovedveien til vi fant en bensinstasjon. Det fant vi omsider i Koppom – et bitte lite tettsted der vi var skjønt enige om at ”alle spiller banjo”. Her fant vi også en liten pub og pizzarestaurant som fungerte helt greit som lunsjsted og varmestue for våre nedkjølte kropper.

Så langt hadde det sprutregnet mer eller mindre hele veien. Da vi krysset grensen ved Östervallskog ble været endelig bedre, og det tok ikke lang tid før solen stakk gjennom skydekket. Det var deilig! Ved Rødenessjøen tok vi en rask stopp for den offisielle ”takk for turen – vel hjem - praten”. Vi holdt fortsatt følge et godt stykke, men litt etter litt ble gruppen oppløst.

Vel hjemme i Drammen ved 17.30-tiden, ventet sponsor’n med surret lammebog og en god rødvin. Det ble en hyggelig avslutning for helgens 37mil lange allroadstur. Den natten sov jeg godt!

Du finner flere bilder fra turen i albumet.