<

Hovedsponsor

Lindstrands

Spinnin-wheel Askim

MC-Huset Nydal

Til Topps med SMC 27. juni – 3. juli 2010

Deltagelse på denne turen var ett av årets desidert store høydepunkt for min del. Ren luksus å kunne reise på en hel ukes grustur sammen med en gjeng likesinnede. Til Topps arrangeres av SMC – Sveriges MotorCyklister – svenkenes svar på NMCU.

Bilde av reiselederne

Min gode venn og reiseleder for Til Topps, Elving Solli spurte meg tidlig på året om jeg kunne tenke meg å være med som reiseleder sammen med ham - et tilbud jeg selvfølgelig ikke kunne avslå. Tidligere år har jeg vært med på tilsvarende reise som ”hjelperytter”, men i år skulle jeg altså få mer ansvar – en spennende utfordring. Ruten var jo for så vidt kjent fra før, men det å kjøre i front hele uken og å ha ansvaret for å håndtere eventuelle uforutsette ting, er en helt annen sak.

Avreise Touringbutiken

Turen startet ved Touringbutiken som ligger i Djurmo, et svensk tettsted i Gagnef kommune i Dalarnas län. Selv tok jeg del i reisen da reisefølget ankom Malung litt senere på dagen - etter å ha plukket opp toppvesken min som jeg mistet på Adventure Days helgen før.

Reisefølget bestod av til sammen 18 personer med noe forskjellig erfaringer og ferdigheter når det gjelder gruskjøring. Det var da naturlig å dele inn i to grupper, en rask gruppe og en litt roligere – skjønt, rolig gikk det vel egentlig ikke i denne heller. Selv guidet jeg den minst raske gruppen. Med ømme ribben og highsider i friskt minne, passet dette meg best.

Alle deltakerne

Da vi ankom første overnattingssted, Höljes Camping, hadde jeg tilbakelagt nesten 45 mil i løpet av første dag. Da var det godt å få hvile rompa si. Originalsalen på 690’n er ikke mye å skrive hjem om!

De neste dagsetappene gikk videre til Koppang (22 mil), Grimsbu via Alvdal og Trontoppen (20 mil), Randsverk (17 mil), lokal rundtur tilbake til Randsverk (20 mil) – alternativt rundtur via Geiranger tilbake til Randsverk. Siste overnatting var i Elverum, hit gikk turen via Peer Gynt veien, Ringebu, og Birkebeinerveien (29 mil). Lørdag var det hjemreise, enten i følge med gruppe eller hver for oss, avhengig av hva som passet den enkelte best. Jeg ble med hovedgruppen til Possåsen ved riksgrensen, og svingte deretter hjemover alene via Svullrya og Kongsvinger (29 mil).

Trontoppen

Overnatting foregikk i velutstyrte campinghytter. Middag kunne man enten tilberede selv i hyttene, eller kjøpe den ferdig tilberedt på campingen. Kveldene gikk med til sosialt samvær, gjerne rundt grillen, og til litt mekking og småservice av syklene. Det ble likevel aldri sent før alle var i seng, det gjaldt å stille opplagte til start neste morgen. 

Været var stort sett bra under hele uken, med unntak av onsdagens etappe fra Grimsbu til Randsverk. Da regnet det store deler av dagen, og det var kjølig i luften. Det var bare å kle på seg alt man hadde til rådighet, og mer eller mindre komme seg raskest mulig fra A til Å. Den planlagte ruten ble derfor noe avkortet. Da vi kom til Vågå, fikk vi endelig tint oss opp under et lengre innendørs lunsjstopp. Etter lunsj dro en gruppe opp på Blåhø (1617 m.o.h.) for å se på ”utsikten”, mens resten av gruppen ventet i Vågå. Utsikten denne dagen var dessverre noe redusert i forhold til hva den kan være. På turen ned fra toppen ble to av deltakerne regelrett slått i bakken av den nye helautomatiske bommen som nå er satt opp der.

Det ble naturligvis litt ekstra oppstyr rund dette. Heldigvis ble det ingen store skader på personer eller materiell, men store nok til at det ble satt et støkk i noen og enhver. Bomselskapet ble kontaktet for å melde om de skadene som var, og for å få dem til å sørge for at dette ikke skulle skje igjen. Den automatiske bomåpningen på nedtur taklet ikke motorsykler, kun biler.
Vi fikk senere anledning til å se bompasseringene på film da en representant for bomselskapet kom på campingen for å vise oss opptakene fra overvåkningskameraet ved bommen. En tragikomisk film som tydelig viste dramatikken i det som skjedde. Det kunne lett ha gått mye verre med de impliserte.

Bilde

Torsdag dro noen til Geiranger for andre typer naturopplevelser, men Elving og jeg tok med oss resten på en herlig grustur i nærområdet – jeg først og Elving som sweeper. Det ble en fantastisk fin dag, med flott vær og artige grus- og traktorveier. Det siste begynner jeg dessverre å nærme meg aldersgrensen for nå. Jeg var god og sliten både i hode og kroppen da vi svingte inn på Jotunheimen feriesenter i halvseks tiden på kvelden.

Kanskje ikke uventet at det var nettopp på fredagen – dagen etter - at jeg skulle ta en litt vel lang ytter ;)  Jeg var nok ikke 100% konsentrert denne morgenen, og mistet kontrollen i en venstresving. Jeg havnet først i grøfta, og forsøkte å dra sykkelen opp på veien igjen. Det gikk dårlig. Plutselig var det ingen grøft lenger, og jeg dro inn bremsene i ren panikk. Jeg braste så rett inn i en stubbe som stod strategisk plassert. Stubben var så stor at sykkelen stoppet momentant - heldigvis. Hvis ikke, hadde jeg havnet i en stor bekk 1,5 m under meg. Phu! Jeg berget heldigvis den nye hjelmen min, det var alt jeg tenkte på mens jeg hang der over stupet. ”Nei, nei – ikke den nye hjelmen min!” Reiselederen kom unna uhellet uten fysiske skader, men med en såret stolthet. Ingen større skader på sykkel heller, kun en bremsepedal som ble omdannet til en spiral. Den fikk vi tilnærmet rettet ut igjen uten at den brakk, og vi kunne alle fortsette mot Elverum – etter denne gode demonstrasjonen på hvordan man ikke skal gjøre det.

Bilde av ulykken

Vel framme i Elverum var det tid for ”siste kveld med gjengen”. Med senkede skuldre, kald pils i hånda og fyr på grillen, lå det an til en hyggelig stund med god mat og oppsummering av ukens hendelser og opplevelser.

Og slik ble det!

Takk for turen gutter!
Og takk for at dere lar meg "tjuvlåne" noen av bildene deres til denne siden og det tilhørende albumet ;)

Du finner flere bilder turen i albumet.